Rundt 3500 kilometer fra det chilenske fastlandet, omgitt av Stillehavet på alle kanter, ligger et av de mest avsidesliggende stedene i verden: Påskeøya, eller Rapa Nui som den heter på det lokale språket. Øya har stått på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv siden 1995 og er kanskje mest kjent for sine gigantiske steinstatuer, kalt moaier. Det er hittil funnet 887 av disse kjempene rundt omkring på øya og mange har latt seg fascinere av dem opp gjennom historien. En av disse var Thor Heyerdahl som i sin tid reiste med to ekspedisjoner til Påskeøya, en annen er meg. Moaiene skal ha blitt laget til ære for mektige og innflytelsesrike personer i samfunnet som hadde gått bort, og står flere steder plassert over gravene deres på steinplattformer kalt ahuer. Høyden og detaljene på statuen gir en indikasjon på statusen til personen den våker over. De største og mektigste strekker seg rundt 10 meter i været og veier flere titalls tonn. Noen er smykket med “hatter” (en såkalt pukao) som representerer en hårknute typisk for personer av høy rang. De aller viktigste fikk også øyne laget av hvite koraller.
Påskeøya har vært underlagt Chile siden 1888, men historien strekker seg trolig tilbake til rundt 1200 da de første bosetterne kom sjøveien fra Polynesia. Hvem disse menneskene var og hvordan de levde hersker det fortsatt mye tvil om, og det skulle ta i overkant av 500 år før europeerne oppdaget øya. Det skjedde i 1722 da nederlenderen Jacob Roggeveen og mannskapet hans gikk i land 1. påskedag (derav navnet). På det meste skal det ha bodd opp mot 10.000 mennesker her, men innen slutten av 1800-tallet var den opprinnelige befolkningen nesten helt utryddet og de fleste statuene veltet eller ødelagte. Hvorfor dette skjedde verserer det også ulike teorier om. Noen heller mot overbefolkning og kampen om knappe naturressurser, noen mot sykdommer og rotter som kom med europeerne, og andre mot intern strid og krig mellom klanene på øya. I dag bor det rundt 5.500 fastboende på Påskeøya som har en blanding av polynesisk og chilensk opphav. Disse er hovedsakelig bosatt i og rundt Hanga Roa, den største byen på øya.
Da jeg besøkte Påskeøya i desember 2018 gikk reisen via. Santiago, hovedstaden i Chile. Flyturen tok 5 timer og det tok ikke lang tid for meg å skjønne at jeg hadde kommet til et helt unikt sted. Livet på øya var tilsynelatende svært rolig og avslappet, og jeg lot meg raskt fascinere av den fargerike kulturen der blomster, skjønnhet og samhold står sterkt. De lokale jeg møtte var svært stolte av øya og historien sin, og særegenheten ved eget språk og kultur virket å være noe de ønsket å bevare og fremme. Landskapet preges av grønne langstrakte gressletter, bratte klipper langs kystlinjen og 3 gamle vulkaner som i hvert sitt “hjørne” av øya utgjør et slags triangel. Det høyeste punktet ligger 507 meter over havnivå. Klimaet er stabilt og varmt gjennom hele året, og det er gode forhold for både surfing, dykking og fiske, noe som så ut til å være populære gjøremål blant lokalbefolkningen.
Det kommer nok ikke som en stor overraskelse at moaiene gjorde et stort inntrykk på meg. Alle statuene er monolitter, noe som betyr at de ble hugget ut i helfigur. De kommer også fra samme sted på øya, nærmere bestemt det gamle steinbruddet ved vulkanen Rano Raraku. Derfra ble de fraktet rundt til ulike steder, ofte mange kilometer unna. En gammel legende skal ha det til at de “vandret” dit, noe som trolig ikke er så langt fra sannheten ifølge nyere studier. Det gamle steinbruddet huser fortsatt øyas største samling moaier, de mange hundre som aldri nådde sin endelige destinasjon.
Det er flere vakre og interessante steder å besøke på Påskeøya, deriblant Ahu Tongariki, den største plattformen på øya med hele 15 moaier som står på rekke og rad og speider inn over landet. Tahai, det perfekte sted å nyte solnedgangen og Ahu Akivi, de eneste statuene med ansikter vendt ut mot havet. Andre eksempler er den kritthvite sandstranden Anakena, den frodige kraterinnsjøen i vulkanen Rano Kau og Orongo, ruinene etter steinhusene som ble brukt av krigerne som kjempet om bli årets “fuglemann”, en tittel som ga stor makt og innflytelse. Spør du meg, er det ingen tvil om at Påskeøya er en unik reisedestinasjon som har mye å by på. Og får du sjansen en dag så kan jeg anbefale et besøk hit på det aller varmeste. Du vil garantert ikke angre!
