Helt siden jeg lærte om Charles Darwin og evolusjonsteorien på skolen, har Galápagos-øyene fascinert meg. Den vulkanske øygruppa i Stillehavet, kjent for sitt unike plante- og dyreliv, ligger ca. 1000 km utenfor kysten til Ecuador. I desember 2O18 var jeg så privilegert å få følge i Darwins fotspor i ni dager, og opplevelsene jeg hadde på turen overgikk alle forventninger jeg hadde på forhånd (og tro meg, de var store!).
Jeg rakk å besøke tre øyer: Santa Cruz, Floreana og Isabela, og hver øy var virkelig så unik som Darwin beskrev dem. Det var overhodet ikke vanskelig å forestille seg hvorfor han lot seg fascinere i 1835, av alle de endemiske artene som bare finnes her. Nærkontakten med dyrene er også helt spesiell. De har få naturlige fiender og enda ikke lært at mennesket kan være en trussel, noe som gjør at de både er nysgjerrige og kontaktsøkende. Men selv om det kan være fristende for en dyrevenn å komme helt innpå de, er noe av det viktigste man lærer på øyene å holde god avstand og vise respekt.
Turismen til Galápagos-øyene har økt mye de senere årene, men til tross for dette er de fortsatt godt bevarte, og følelsen av å komme til et urørt og magisk sted er i aller høyeste grad tilstede. Det ser også ut til å være et stort fokus på å holde turismen bærekraftig, noe jeg synes er veldig positivt. En stor del av pengene fra turismen går for eksempel tilbake til forskning og arbeidet for å bevare særpreget til Galápagos for fremtiden. Forskningsstasjonen til Darwin er fortsatt å finne på øya Santa Cruz, og der gjøres det mye viktig forskning og arbeid med/for truede arter. Jeg håper virkelig at dette arbeidet fortsetter, slik at andre kan fortsette å ha den samme fantastiske opplevelsen jeg hadde der i 2018. For én ting er sikker: vi har ikke råd til å miste flere steder som Galápagos!
